Hvorfor klage til PFU?
Knapt noe ødelegger omdømmet mer enn skandaliserende og uetisk medieomtale. PFU-klage kan være beste måte å redusere skaden på.
En PFU-seier dokumenterer at omtalen var i strid med medienes egne etiske regler, og digitale versjoner må merkes slik at dette fremgår.
100 PFU-klager på vegne av klienter
Over 85% of complaints lead to success or favorable settlements.
Mulighet for oppreisning
Pressens Faglige Utvalg (PFU) er den offisielle (og eneste) norske instansen for klager på mediers maktmisbruk, og kan være eneste realistiske mulighet for renvasking og oppreisning i det offentlige rom.
Å nå frem med injuriesøksmål mot medier, er ytterst vanskelig, tar flere år og kan koste mange millioner kroner, for pressen anker alltid hele veien til Strasbourg.
Sammenlignet med rettsapparatet er PFU-klage en langt rimeligere, raskere og mindre ressurskrevende vei å gå for å få dømt medieomtale som urimelig og uetisk.
Publiseringer på nett må merkes
- Medier som felles i PFU for brudd på god presseskikk må merke omtalen på nett slik at det blir tydelig for publikum at avisen eller kanalen her har brutt god presseskikk.
- Det betyr i praksis at omtalen ikke blir stående uimotsagt på nett i fremtiden. Da unngår du også at uriktige opplysninger i denne omtalen sprer seg til fremtidige mediesaker om deg og din virksomhet.
- At redaksjoner som felles også må publisere PFUs uttalelse i en egen sak, styrker den positive effekten ved en PFU-seier.
Preventiv effekt
- Å vinne frem i PFU signaliserer vilje og nok kunnskap om presseetikk til å få en redaksjon som går over streken dømt i PFU. Mange pressefolk følger med på PFUs avgjørelser, en fellende uttalelse har derfor en forebyggende effekt i forhold til flere redaksjoner.
- Å bli felt i PFU er en ripe i lakken og viser at redaksjonen har gjort et etisk sett uholdbart håndverk. Erfaring viser at medier som dømmes for omtale av en bestemt virksomhet eller person, blir mer varsom i den videre dekningen.
- For om redaksjonen skulle bli felt en andre gang for omtale av samme virksomhet eller person, vil publikum stille spørsmålet om redaksjonen driver med forfølgelse og hevnaksjon, og deres tillit til journalistikken undergraves.
Nok er nok
- Rammes man over tid til stadighet av uriktig og urimelig omtale i samme avis eller kanal, må man til slutt sette foten ned og trekke en grense. Dette gjelder ikke sjelden kommuner som gjentatte ganger angripes av lokalavisen.
- Erfaringen her er klar: Går man ikke i rette med useriøs dekning over tid ved å klage til PFU, vil situasjonen ikke endre seg. Har en redaktør eller journalist gjentatte ganger begått uetisk journalistikk uten å bli ansvarliggjort, vil historien gjenta seg.
- En god klage viser at man har kompetanse i presseetikk, vet hvor grensene går og er på vakt. Når en journalist og redaksjon vet at de risikerer å bli klaget inn for PFU, blir de normalt mer forsiktig ved neste korsvei. En PFU-klage kan derfor også ha en forebyggende effekt selv om man ikke får medhold.
Intern effekt
Urettferdig og feilaktig medieomtale har alltid en negativ effekt internt, de ansatte må slite med spørsmål fra familie, venner, naboer osv. En PFU-klage viser at ledelsen står opp mot pressen, og en fellende uttalelse er god å ha når ansatte skal forsvare virksomheten.
Læringseffekt
En PFU-klage må alltid utarbeides i nært samarbeid med den som er rammet av den skadelige omtalen. Klageprosessen er en effektiv innføring i de presseetiske reglene som beskytter deg mot urimelig omtale, og derfor også i hvordan presseetikken kan brukes som vern i omdømmeskadelige saker.